Det begynte med et blikk. Jeg satt på trikken i Oslo sentrum og så noen gå på ved Schous plass. Lyse joggesko, klassisk snitt, men med noe… annerledes. Tykke, vulkaniserte gummisåler. Lerretstoff i et støvete grønt. Ikke flashy. Bare ærlige. Jeg kunne ikke la være å spørre hvor de var fra. Svaret kom rolig: Novesta.
Jeg noterte navnet og søkte opp straks jeg kom hjem. På nettet dukket Novesta Norge opp med et utvalg som appellerte med én gang. En miks av retro og bærekraft, med tydelige røtter i europeisk skoproduksjon. Lite bling, mye substans. Jeg falt pladask for modellen Novesta plimsolls, og et par dager senere lå de i postkassen – klare for byliv, skogsstier og alt midt imellom.
Det som slo meg først da jeg åpnet esken, var lukten. Ikke kunstig lim eller plast – men noe naturlig, nærmest nøytralt. Skoene var lette i hånden, men hadde samtidig en soliditet. Den karakteristiske sålen i naturgummi, sydd og vulkanisert for hånd, gjorde inntrykk. Dette var tydeligvis ikke masseprodusert, men laget med omtanke.
Første turen gikk gjennom Botanisk hage. Litt fuktig underlag etter regn, men ikke glatt. Plimsollene satt godt rundt foten, og den stive gummisålen – som jeg var litt skeptisk til – ga faktisk mer støtte enn forventet. Jeg merket at jeg gikk saktere. Ikke fordi jeg måtte, men fordi jeg ville. Det er rart hvordan en god sko kan gjøre deg mer bevisst på veien du går.
Siden den dagen har novesta sko blitt faste følgesvenner. Jeg bruker dem til jobb, til kaféturer, til søndagsturer langs Akerselva. De har holdt seg overraskende godt, også etter flere runder i vaskemaskinen (jepp – tekstilen tillater det). Det at de er laget av naturlige materialer som bomull og gummi gir dem ikke bare et organisk uttrykk, men gjør dem også pustende og utrolig behagelige på varme dager.
Det er også noe sjarmerende uperfekt over dem. Sømmene er tydelige, sålene brede og nesten klumpete, men alt henger sammen i et slags bevisst, ærlig design. Ingen skjulte logoer, ingen behov for å imponere – bare sko som fungerer, og som ser ut som de faktisk er laget for å brukes.
Jeg har prøvd både lave og høye modeller, og det må sies at novesta plimsolls passer best til byliv og mildt vær. De er ikke vanntette, så man må planlegge litt med tanke på nedbør. Det er kanskje her jeg gjerne skulle sett en utvidelse i utvalget – kanskje en vannavvisende modell for norske høstdager, eller en variant med litt ekstra fôr for overgangssesongen. For så fort du først har gått deg til Novesta, vil du helst ikke bruke noe annet.
Det som også tiltaler meg, er hvordan Novesta balanserer stil og miljøbevissthet. Merket er produsert i Slovakia, i en fabrikk med over 80 års skohistorie, og de har et tydelig fokus på etisk produksjon og kortreiste materialer. I en tid hvor “bærekraft” ofte er et pyntet salgsord, føles dette ekte. Jeg kjøper ikke bare et par sko – jeg kjøper en filosofi. Og det gjør noe med måten jeg går med dem på.
Jeg har også fått kommentarer. “Er de vintage?” “Hvor har du kjøpt dem?” Det er som om folk intuitivt merker at de skiller seg ut – ikke fordi de roper, men fordi de visker noe viktig. En stille estetikk som føles moderne nettopp fordi den er tidløs.
Et lite tips til produsenten: det hadde vært fint med bedre tilgjengelighet i fysiske butikker her i Norge. Det er mange som gjerne vil prøve før de kjøper, og selv om Novesta Norge har nettbutikker med god service, savner jeg følelsen av å kunne ta på skoene før jeg velger modell og størrelse. Det er spesielt viktig for dem som har mellomstørrelser eller bred fot.
For min del har Novesta blitt et symbol på det jeg ønsker at garderoben min skal være: enkel, holdbar, gjennomtenkt. Jeg har sluttet å kjøpe ting bare fordi de er “inn” – jeg vil heller ha færre plagg og sko, men av den typen jeg gleder meg til å bruke. Og novesta sko passer perfekt inn i den rytmen. De tvinger deg ikke til å være noe du ikke er. De bare følger deg dit du skal.
Jeg har gått med dem gjennom regnvåte gater i Bergen, på grusveier ved hytta i Valdres, og i travle bygater i Paris. Samme par, samme følelse. Lett, men jordet. Stilren, men med karakter. Og selv når de blir litt slitt i kantene, blir de bare penere. Litt som gamle venner. Litt som gamle vaner du ikke vil gi slipp på.